Starbucks ChitChat

Idag var jeg og Miriam veldig flinke; Vi dro til byen rett etter skolen og shoppet utstyr til photography'en.
Shoppingpremie = Starbucks.

Vi satt oss ned med hver vår matbit og drikke, og etter en liten stund kom det en litt feminin type og venninnen hans og slo seg ned ved nabobordet. Praten gikk om at han inntil nylig hadde vært stupforelsket i typen sin, som plutselig hadde dumpet ham. Uten forvarsel. Uten forklaring. STAKKAR :( Fikk ekstremt lyst til å gi ham en klem. Hele samtalen var som tatt ut av en chick-flick:

He: Oh, I just feel like, SO miserable. I don't know what to do with my life. He was my everything, you know?
She: Awww, I know sweetie...
He: I feel so alone. Really emotionally beaten down.
She: But now, but you can start fresh! Do something completely new, you're only 21, you can do the hell you want baby!
He: I know, but it's just so hard.
She: What do you want to do with your life?
He: I dunno... I just feel like....
She: Yes?
He: I really wanna go dye my hair!

Det var så utrolig fantastisk rørende å høre på! Hadde sykt lyst til å snu meg og klemme ham. But I didn't. Jeg forlot Starbucks rørt og lykkelig. Kafésamtaler er topp.